BEVAR FJELLET OG GROPMARKA
Lillehammer kommune vedtok som grunnlag for områdeplanarbeidet «moderat utbygging» på Nordseter. To høringsrunder har vist at det er stort engasjement rundt saken. Teksten i plandokumentet som skal behandles i plan- og miljøutvalget og endelig vedtas av kommunestyret i november må sikre framtiden.
Gropmarkas Venner er et Nordseter- og naturinteressefellesskap med 1250 registrerte medlemmer og nær 5000 følgere på våre nettsider. Vi har bidratt med høringsuttalelser i begge runder, og poengtert våre viktigste hjertesaker: Markagrense, Fjellgrense samt Kausvegen med fortsatt adkomst kun på barmark. Vårt aller fremste ønske er at Lillehammer kommune ved helhetlig langsiktighet skal gå foran og vise veg for andre kommuner ved å trekke grenser for å ivareta naturarven og Nordseterområdets særpreg som et gammelt seterområde. Arealforbruket er naturens største utfordring framover!
Hit; – men ikke lenger, er vårt tydelige standpunkt. I plan- og miljøutvalgets marsmøte sa lederen at Markagrense og Fjellgrense skal innarbeides i det endelige planutkastet før det kommer til sluttbehandling. Byplansjefen bekreftet at det ikke er noe formelt i vegen for at disse begrepene brukes tekstlig i planverket. Det er ikke planjuridiske begrep; der heter det hensynssoner.
Vår holdning er at Markagrense og Fjellgrense er folkelige, lett forståelige og enkelt kommuniserbare begrep. De vil være bestandige og sikre mot naturinngrep og nedbygging. Det være seg fritidsbebyggelse, gjennomgangsveg eller andre inngrep som forringer naturkvalitetene og arts- og opplevelsesrikdommen.
Markagrense mot Gropmarka er særdeles viktig; det er allerede tatt nok av Gropmarka! Fjellgrensa betyr at Lillehammerfjellet ikke skal bygges ned, med Kausvegen som en viktig del av grensesettingen. Fjellgrensa vil være en tydelig grense mot Lillehammerfjellet og Sjusjøen. Den vil markere slutten på bebyggelsen og starten på fjellområdene mellom Nordseter og Sjusjøen. Med Kausvegen som en sentral del av Fjellgrensa, vil vi sikre at det ikke åpnes for videre utbygging ovenfor Kaussetra som er av områdets aller eldste og øverste bebyggelse. Det vil også sikre en gammel ferdselsåre og et viktig friluftsområde for turfolket.
Vi frykter at Kausvegen som helårsadkomst vil øke presset på videre utbygging ovenfor vegen. Erfaring fra lignende endringer tilsier det, og Gropmarkas Venner frarår å åpne opp muligheter for «bit-for-bit» – utbygging og nedbygging. Det sies at slike utbyggingsplaner allerede foreligger.
Det er også mange andre grunner til at den ikke bør bli helårsveg. Vegen er så bratt at den langt overstiger kommunens egne krav og anbefalinger til vegnormal. Helårsveg vil kreve vesentlige naturinngrep for å skape en trafikksikker veg i samsvar med vegnormalen, ikke minst på grunn av stigningsforhold, behov for møteplasser, trafikksikkerhet for lekende barn og unge, gående og skigående.
Kausvegen er en privat veg eid av to grunneiere. Om kommunen velger å omregulere til helårsveg med store avvik fra anbefalte normer, må det antas at ansvaret for vegen og eventuelle hendelser overtas av kommunen.
Vi har respekt for at hytteeiere ønsker enklest mulig adkomst til sine eiendommer, men samtidig er det slik at de som har kjøpt tomt eller hytte i Kausfeltet har gjort det med forutsetning/tinglysning om kun kjøring på barmark.
Lillehammer kommune har alltid ført en restriktiv linje hva gjelder helårsveger og brøyting på Nordseter, ofte med begrunnelsen av at slikt fort skaper presedens. Presset på Reinavegen er et godt eksempel på det. Vi tror at en Markagrense og en Fjellgrense vil virke særdeles positivt, og gi turfolket muligheter til å passe på Gropmarka og Nordseter. Det vil gjøre turfolket stolte over kommunens ansvarlighet for nærnaturen og fungere slik at turfolket sjøl vil være de viktigste til å passe på at uønsket bruk og inngrep i naturen ikke skjer.
I tillegg vil dette gjøre Lillehammer til en foregangskommune og skape nasjonal oppmerksomhet. De våger å stå imot! Gropmarkas Venner roper hurra for både kommunen og naturen.